Bakgrunnen for at kommunene kunne gjennomføre enorme finansinvesteringer var en avgjørelse fra Kommunal- og Regionaldepartementet i 2002, der såkalt «finansielt salg av konsesjonskraft» ikke blir betraktet som lån. «Finansielt salg» innebar at fremtidige kraftinntekter ble brukt som sikkerhet for opptak av større lån. Kommunene har i utgangspunktet strenge grenser for hvordan de kan låne penger, og til hvilke formål. Sommeren 2002 mottok departementet en henvendelse fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, der de ble bedt om å vurdere lovligheten av å bytte framtidige kraftinntekter mot store lånesummer. Fylkesmannen ville ha departementets vurdering av om dette var i strid med kommuneloven, siden kommunene ikke har adgang til å ta opp lån for å spekulere. I sitt brev skriver Fylkesmannen at de anser spørsmålene som «så pass prinsipielle at vi ikkje ønskjer å ta stilling til den utan departementet si vurdering.» Til tross for at departementet skriver i sitt svar at «avtalen med DnB Markets har dei same økonomiske realitetane som eit lån», konkluderte KRD likevel med at det ikke var et lån: «Departementet finn at avtalen mellom Vik kommune og DnB Markets ikkje kan likestillast med lån.» Dermed hadde departementet, under daværende kommunalminister Erna Solberg (H) åpnet for at det var lovlig for kommunene å sikre seg enorme summer ved å ta opp lån med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter.