Går ikke i takt

«How many roads must a man walk down/ Before you can call him a man?», var som kjent spørsmålet den gangen Bob Dylan ble Bob Dylan. I Edmund Austigards nye roman, «Taxi for B. A. Beckström – eller kunsten å danse på furu», heter det: «[K]or lenge må to menn pisse saman før dei kan snakke?» Et spørsmål om kvantitet og kvalitet, men også om individualisme og kollektivisme. Om hvordan to så vidt forskjellige personer som 92 år gamle Beckström og den halvparten så gamle «sognepakkisen» Ali oppdager at de er gjensidig avhengig av hverandre. Et spørsmål om øyeblikkets overskridende muligheter satt opp mot en generasjon lange livs – og enda lenger enn et langt liv: den politiske og samfunssøkonomiske historiens – langsomme marsj mot små, men stadige, kollektive forbedringer; med andre ord: utviklinga av sosialdemokratiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen