Norges nye forskningsminister Tora Aasland var nestleder i det regjeringsoppnevnte utvalget for høyere utdanning, også kjent som Mjøs-utvalget. Utvalget ga sin innstilling i 2000, og la mye av grunnen for endringene i høyere utdanning. – Aasland hadde ingen kritiske bemerkninger til BI-fisering av høyere utdanning, sier professor og tidligere nestleder i SV Rune Slagstad til Klassekampen. For sju år siden la Mjøs-utvalget, under ledelse av tidligere Tromsø-rektor Ole Danbolt Mjøs, fram den offentlige utredningen «Frihet med ansvar». Friheten skulle innebære at utdanningsinstitusjonene fikk en mer selvstendig rolle, blant annet ved at de ble egne rettssubjekter organisert etter en særlov for utdanningsforetak. Politikerne skulle forholde seg til institusjonenes styrer, ikke ledelsene, gjennom generalforsamlingene, og institusjonene skulle selv få et utstrakt ansvar for organiseringen av virksomheten. Det innebar også at politikernes styring skulle skje gjennom en statlig stykkprisfinansiering, og et system av avtaler mellom institusjonene og departementet. Klarte universitetene og høyskolene den avtalte produksjon av kandidater skulle de belønnes, hvis ikke skulle de straffes. Utvalget gikk også inn for i større grad å belønne og skape miljøer for «fremragende forskning», og ønsket å skille bevilgningene til utdanning og forskning. De ville også opprette et nasjonalt senter for evaluering og akkreditering som skulle vurdere kvaliteten på institusjonenes undervisning av studentene. Evalueringene skulle offentliggjøres, slik at studentene lettere kunne ta stilling til hvilken institusjon de ville gå på.