Den norske ammepolitiske satsingen er et uvurderlig bidrag til å hjelpe kvinner som også vil ha barn, i møtet med det Toril Moi veldig omtrentlig kaller «kulturens krav». Hvem er det forresten som stiller disse «kulturens krav» til kvinner?I kronikken «Den praktiske naturen» (Klassekampen, 24. september), er litteraturviter Toril Moi ute i to ulike ærender. Dels problematiserer hun kvinners vilkår for å forene karriere og morsrolle (les: amming) i vestlige land i dag. Dels er fødselslege Gro Nylanders tre bøker om svangerskap, fødsel og spebarnstiden viet feministisk oppmerksomhet. Det er særlig Nylanders ammeveiledning hun har i fokus. En hovedpåstand er at Nylanders «erfaring og visdom når det gjelder hvordan kroppen fungerer, blir stående uten forbindelse til kvinners hverdag», fordi Nylander ikke diskuterer «kulturen, samfunnet, de sosiale normene». Moi etterlyser Nylanders tydeliggjøring av de kulturelle normene ammerådene er tuftet på.