I 1945, før det første Stortingsvalget etter krigen, spurte sønnen Olav sin mor om hva hun skulle stemme. Og han ble forundret over svaret: «Arbeidarpartiet, kommunistane eller Kristeleg folkeparti». – Jeg fikk ikke mor og KrF til å rime. I dag skjønner jeg mer av det, sier Olav Vesaas, som nå gir ut en 700-siders biografi om sin mor, lyrikeren, gjendikteren og kulturpersonen Halldis Moren Vesaas. I år ville hun fylt 100. Krigen var, som for mange, et vendepunkt i Halldis Moren Vesaas' liv. Datteren av bondearistokraten, norskdomsforkjemperen og Trysil-forfatteren Sven Moren, hadde før krigen utgitt fire diktsamlinger, to barnebøker og en roman. Hun hadde hatt gode arbeidsvilkår som diplomatsekretær i Sveits, lært språk, blitt tatt med rundt i Europa og møtt kunstnere og politikere i selskapslivet. – Før krigen skrev Halldis dikt ut fra et kvinneperspektiv, ut fra kjærlighet til andre og opplevd familielykke. Men etter krigen kom en videre menneskesolidaritet inn, som i diktet og samlingen «Tung tids tale», forklarer Vesaas. – Flere dikt fikk også en religiøs grunnholdning. Kristendommen appellerte veldig til henne etter krigen. Det var vel et uttrykk for takknemlighet.