1. mai 1977 strømmer en enorm mengde mennesker sammen i Istanbul for å feire det som allerede på forhånd var erklært som den største 1. mai-feiringen i manns minne. De ulike venstregrupperingene, som etter tur beskylder hverandre for å være revisjonister, til og med «eventyrister», tier med kjeklingen sin når de ser de mange andre demonstrantene. En stund er alt fredelig. Inntil de første smellene høres: Demonstrantene blir angrepet med våpen. Slik åpner Izzat Celasins beretning om Tyrkia på 1970-tallet. Til daglig jobber han som tolk. Men med boka «Svart himmel, svart hav» vant han Gyldendals konkurranse om beste politiske roman. – Det er dramatisk stoff? – Ja, hele boka er dramatisk. Jeg skriver om en politisk turbulent tid, det var en revolusjonsbølge i Tyrkia på 70-tallet. Noe som er ganske sjeldent, for det er et ganske konservativt land. Men bølgen hang sammen med hendelser i resten av verden. Dette er min generasjons historie, sier Celasin.