Situasjonen i Gaza har gått fra vondt til verre etter at israelske styrker gikk tungt inn med invasjonsstyrker natt til i går. Flere strategisk viktige bruer og den største kraftstasjonen ble først angrepet med raketter og jagerfly, før bakkestyrkene støttet av stridsvogner og kamphelikoptre rykket over grensen. Målet er å finne soldaten Gilad Shalit, som ble tatt til fange av militante palestinere søndag. Innmarsjen er den største siden Israel demonterte bosettingene i Gaza i fjor høst.

Redde palestinske menn, kvinner og barn flyktet i morgentimene i går fra grenseområdene sør på Gazastripen. Noen av flyktningene hadde pakket eiendelene på overfylte kjerrer, andre forlot området i nedlessede biler. Langs veiene utenfor Rafah, der over 40 palestinere ble drept under et knusende israelsk angrep i 2004, vandret tildekkede mødre i grålysningen, leiende på små barn og på vei til venner og slektninger inne i byen, ifølge NTB.

Deler av Gazastripen var onsdag uten elektrisitet, og hovedvannledningen som forsyner de sentrale delene av Gaza skal være ødelagt.

Stengte grenser

Constantin Dabbagh er direktør i Department for the Service to Palestinian Refugees in Gaza (DSPR), en samarbeidspartner for Kirkens Nødhjelp. Da Klassekampen snakket med den erfarne hjelpearbeideren i går formiddag var han fortvilet over situasjonen.

– Situasjonen er spent, og har jo vært det en stund. Nå er alle grenser stengt. Ingen kan reise ut eller inn, og vi får ikke forsyninger inn. Etter at Israel ødela det største kraftverket er store deler av Gaza uten strøm. Du kan vel forestille deg hva det betyr for bruk av kjøleskap, radio, tv. Bakeriene har ikke strøm: Kona mi ba meg kjøpe mat i morges, men jeg fikk ikke tak i brød fordi bakeriet var stengt. De kan vel kanskje få bakt ved hjelp av gass, men hvor lenge varer de forsyningene? Israel truer med at sjøl matforsyninger skal stoppes. De kontrollerer kranen, og bestemmer når den skal åpnes og stenges, sier Dabbagh.

– Hva med sykehusene, har de strøm?

– Vanligvis har de generatorer å hjelpe seg med, men vi vet jo ikke hvor lenge de har bensin til å drive dem. Og det har jo lenge vært problemer med å få inn det vi trenger av medisiner. Vi er også isolert fra den sørlige delen av Gaza etter at to bruer er sprengt. Pasienter sørfra som trenger å komme til sentralsykehuset i Gaza by kommer ikke gjennom. Folk prøver å kjøre utenom veiene, i sandområder, men kommunikasjonen mellom de ulike delene av Gaza er hardt rammet. Hvis denne situasjonen fortsetter vil det skape mye lidelse for folket her, på toppen av den allerede utpinte situasjonen vi er i etter at vårt demokratiske valg blir boikottet av andre demokratier.

– Verden lukker øynene

– Hvordan ser folk i Gaza på at den israelske soldaten holdes fanget? Støtter de det, eller frykter de Israels hevn?

– Folk har nok blandete følelser. Mange ser det som en seier, at man var i stand til å fange en soldat. Vi håper han ikke blir skadet. Men palestinerne utsettes for lidelser som ikke kan tallfestes. Vi opplever daglige plager, kidnapping av sivile palestinere. Israel tar folk de ikke har noe på. De har mange hundre kvinner og barn i fengsel. De burde tatt denne muligheten til å utveksle fanger, men de er så arrogante. De gir ikke folk en sjanse. Vi opplever at det er vi som må gi alle konsesjonene, gi vårt land, vår verdighet, våre liv, og vi får ingenting igjen. Det er umulig å akseptere, sier Dabbagh. Han mener det ikke kan settes likhetstegn mellom okkupant og okkupperte.

– Det de gjør er så mye større enn det vi gjør. Israel er en supermakt, vi er et okkupert folk . Dere var jo okkupert av Tyskland, men dere ble fri igjen. Vi håper at også denne okkupasjonen en gang vil ta slutt, og at vi kan leve sammen i fred. Vi ønsker ikke å se israelerne som fiender, men som naboer. Men de fleste av dem ser på oss som fremmede, og vil vi skal dra. Men dette er vårt hjem, vi klorer oss fast med alle midler. Vi kan sulte, bli fornedret, men vi vil fortsette å slåss.

Dabbagh føler seg sviktet av utenverdenen, men håper likevel at det internasjonale samfunnet vil få slutt på de israelske overgrepene.

– Det Israel driver med er statsterrorisme. Vi gjør også feil, men de er små sammenliknet med deres overgrep. Men når vi gjør noe galt, fordømmer alle det. Når vi er ofrene, og det er vi vanligvis, blir ingenting gjort. Det er frustrerende, fører til at folk tyr til vold, og gir grobunn for terrorisme. Verdenssamfunnet har grepet inn mot overgrep i andre land, men for oss har verden lukket øynene. Vi er isolerte, slått konkurs, blir gjort til tiggere. Hvorfor lukker verden øynene?

Ikke gjenokkupasjon

Israel forsikret i går at innmarsjen ikke betyr en gjenokkupasjon av Gazastripen. Statsminister Ehud Olmert sier likevel at han vil bruke «ekstreme tiltak» for å få satt fri Gilad Shalit.

– Vårt mål er ikke å dele ut straff, men heller å utøve press slik at den bortførte soldaten blir satt fri. Vi ønsker å sette opp en ny ligning – frigivelse av den kidnappede soldaten i bytte mot å lette presset på palestinerne, sier Olmert, ifølge den israelske avisa Ha'aretz. Han avviste forslaget fra de palestinske militante om å sette fri Shalit i bytte mot frigivelse av palestinske kvinner og barn i israelske fengsler, og gjentok at Israel ikke var villig til å forhandle med dem som har tatt Shalit til fange.

Den palestinske regjeringen fordømte onsdag de israelske inntoget i Gaza.

– Den israelske opptrappingen er uberettiget. Å sette inn slik militær galskap i så stor skala vil få store konsekvenser, sier talsmann for Hamas-regjeringen Ghazi Hamad, ifølge NTB.

President Mahmoud Abbas fordømmer også aksjonen, som han kaller en kollektiv straff mot det palestinske folk.

Folkets motstandskomiteer på Vestbredden har truet med å drepe bosetteren Eliahu Asheri (18), som de sier de har kidnappet, dersom ikke Israel stopper aggresjonen mot Gaza.

Av Sissel Henriksen