Spørsmålet om man lærer mer eller mindre med SVs skole er kanskje denne valgkampens største avsporing i debatten. Kampen står ikke om mer eller mindre kunnskap, men om hvilke metoder som gjør at barn lærer best. Her går det et viktig politisk skille. Fremfor tavleundervisning, nasjonale prøver og passiviserende enveiskommunikasjon mener SV at læring skjer best gjennom aktiv deltakelse, gode tilbakemeldinger og læring gjennom praksis. SV vil ha en krevende kunnskapsskole, og måten å få til dette på, er tilpasset opplæring til den enkelte. Spørsmålet om kunnskap er kanskje et av tidens viktigste – samtidig som valgkampens form gir lite rom for å snakke ordentlig om dette temaet. Skolens utvikling fremover har avgjørende betydning for samfunnsutviklinga. Skolens måte å virke på former både de faglige ferdighetene, den sosiale forståelsen og fremtidstroen til dagens unge. Skal norske arbeidstakere også i fremtiden stå rustet på et globalisert arbeidsmarked, må Norge være dyktige på kunnskap. Vi må ha en skole som har større fokus på bedre læring – fremfor en overdreven fokus på måling, som vi har i dag. Et viktig ledd i dette er at vi får flere lærere per elev. Vi må få til læring på barns premisser. Ingen barn er like og ingen av dem lærer derfor helt likt. Skolen må i langt større grad klare å ta hensyn til at det ikke sitter en homogen elevmasse på skolebenken. Bak hver eneste pult sitter det en unik person med egne interesser og forutsetninger for å vokse og lære. Skolens oppgave er å imøtekomme samtlige av dem og gi dem et godt læringsutbytte. Det betyr at opplæringen og evalueringen ikke kan være lik for alle, men må tilpasses hver enkelt elev. Det krever flere lærere i skolen. Under Høyre har dette gått feil vei; det er blitt færre lærere per elev, samtidig som det brukes minst 300 årsverk på å administrere nasjonale prøver. Dette er årsverk som hadde vært mye bedre brukt i opplæring. Stripugg og økt administrasjon har erstatta det viktigste av alt; tilpassa opplæring.