På lederplass mandag 22. august 2005 slutter Klassekampen rekkene med noen av psykiatriens ivrigste lobbyister:«Psykiatrien i Noreg har ei stygg historie. Mange overgrep er gjort i psykiatriens namn, det skal ikkje bortforklarast, og det trengst kontinuerleg overvaking av kva som går føre seg innafor veggene i de psykiatriske sjukehusa. Men feil som har vore gjort, må ikkje bli argument for ikkje å sikra det tilbodet pasientar med ulike psykiske lidingar har bruk for i dag.»Med dette plasserer avisa seg i en gammel forklaringstradisjon man kan kalle «gode viljer på avveie». Den ligger nær opp til den enfoldigste progresjonsteori fra opplysningstida. Humanismen har seiret over barbariet, reformene og intensjonene er de beste, underveis begås riktignok alvorlige feil, men kommer det bare mer ressurser – penger, personale, bygninger og forskning – vil systemet stadig bli mer menneskelig, mer effektivt og enda mer vitenskapelig. Denne typen argumentasjon har psykiatrien brukt i 150 år.