Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En Utflukt til Tangen

Mina Hauge Nærland

I sitt parerende innlegg den 5. august om Utflukts antidesignnummer, ser vi Karl-Fredrik Tangen komme gående mot oss i en farlig stil som nødvendigvis må ende i grøfta. Klakkerende med sjumilsstøvler og flere armlengders avstand mellom seg selv og bladet han myser usikkert mot, skjener han i rasende fart inn i en lokal Nille-filial, og rekker så vidt å klappe betjeningen på skulderen før han skyter ut igjen som ei nipsbehengt kule. «Ordet design har blitt devaluert, jeg så det på Nille og jeg ser det i bladet deres», stønner hodet hans fra grøftekanten. I flyktig ferd glapp Utflukt mellom fingrene på Tangen, vi plukker det opp for ham, hvorpå en klam Tangen-hånd velger å gripe tak i – ah, ikke bladet – men oss, som han stabler seg på beina ved hjelp av, før han gnir den verste dritten vekk fra øyenvippene med den hvite kanten på en ellers svært så rutete papirbit. Papirbiten veiver han så over hodet en stund, for deretter å brette den omhyggelig sammen. «Hva var det der?» spør vi Tangen. «Sosioraster», roper Tangen selvsikkert tilbake.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Tøft å gi ut?

Karin Haugen

Han ville nødig klage, forlagssjef Per Nordanger, da han i går presenterte høstlista til forlaget Spartacus i Oslo i går. Likevel ble framleggelsen hans like mye en tilstandsrapport for vilkårene for sakprosaen Spartacus har spesialisert seg på. For: Mens den smale litteraturen har fete støtteordninger, har den mer generelle litteraturen fått det vanskeligere enn før, mener Nordanger:– Vi gir ut «mainstreamlitteratur», men det finnes prosjekter vi tidligere kunne gjennomføre, som vi ikke kan gjøre i dag. Og mer konkret:– Vi har en følelse av at vi må være litt mer forsiktige med hva vi gir ut, blant annet når det gjelder essays. Hittil i år har forlaget meldt på fem bøker til innkjøpsordningen for sakprosa, forteller Nordanger, og regner med å melde på flere utover høstens påmeldingsetapper. Han mener likevel at innkjøpsordningen ikke er nok i dagens situasjon:– Bokhandlerne får for stor del av kaka, sier Nordanger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Folkvord lyver

Jon Eirik Lundberg

I en kronikk i Klassekampen den 6. august spør Erling Folkvord om Hiroshima er glemt. Det vil si, først og fremst i tittelen. Resten av kronikken handler mest om alt annet enn Hiroshima, så for Folkvords vedkommende er svaret i hvert fall et ubetinget ja. Fremfor å holde seg til emnet, langer Folkvord ut etter henholdsvis intervensjonen i Bosnia (bombingen av det serbiske artilleriet som beskjøt Sarajevo), utkastelsen av Bin Laden-støttende Taliban og naturligvis avsettelsen av vår tids Hitler-inkarnasjon, Saddam Hussein. Det er riktig, som Folkvord skriver, at disse operasjonene har kostet menneskeliv. Men de har også reddet menneskeliv. Jeg jobbet i min tid for Manpower, på en montasjefabrikk. Fyren ved bordet ved siden av meg var bosnier. Fra Sarajevo. Når vi snakket om de amerikanske bombeflyene fikk han tårer i øynene. Ikke av sorg, men av glede! Akkurat som den gang da flyene fylte himmelen, og bombene regnet over de serbiske kanonene. Ifølge Erling Folkvord var det forbrytersk av USA å redde min kollega og hans naboer. Jeg får lyst til å spørre: Hvorfor var det egentlig det, Erling?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn