I en kronikk i Klassekampen den 6. august spør Erling Folkvord om Hiroshima er glemt. Det vil si, først og fremst i tittelen. Resten av kronikken handler mest om alt annet enn Hiroshima, så for Folkvords vedkommende er svaret i hvert fall et ubetinget ja. Fremfor å holde seg til emnet, langer Folkvord ut etter henholdsvis intervensjonen i Bosnia (bombingen av det serbiske artilleriet som beskjøt Sarajevo), utkastelsen av Bin Laden-støttende Taliban og naturligvis avsettelsen av vår tids Hitler-inkarnasjon, Saddam Hussein. Det er riktig, som Folkvord skriver, at disse operasjonene har kostet menneskeliv. Men de har også reddet menneskeliv. Jeg jobbet i min tid for Manpower, på en montasjefabrikk. Fyren ved bordet ved siden av meg var bosnier. Fra Sarajevo. Når vi snakket om de amerikanske bombeflyene fikk han tårer i øynene. Ikke av sorg, men av glede! Akkurat som den gang da flyene fylte himmelen, og bombene regnet over de serbiske kanonene. Ifølge Erling Folkvord var det forbrytersk av USA å redde min kollega og hans naboer. Jeg får lyst til å spørre: Hvorfor var det egentlig det, Erling?