Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Grønn paternalisme

Glen O'Hara

De mange svarene som har kommet til kronikken «By og land – hand i hand?» (Klassekampen, 23. juli) tyder på at spørsmålet om landbrukssubsidier er ukomfortabelt for deler av den norske venstresiden. Denne nostalgien for proteksjonisme kan kanskje forstås som en del av minnet om de skandinaviske kriseforlikene mellom arbeidere og bønder fra 1930-tallet, som den rødgrønne alliansen eksplisitt forsøker å gjenkalle. Fra dette 1930-talls-perspektivet kan da kanskje landbrukssubsidier og proteksjonisme synes som en god og progressiv idé. Det er ikke slik det synes i England, for eksempel. Blair-regjeringen har møtt sine bitreste motstandere blant konservative rurale pressgrupper som Countryside Alliance, som sist lot sin vrede mot Labour komme til syne over forbudet mot revejakten. Man kan undre seg over den norske venstresidens iver etter å bistå en del av befolkningen som, i en videre europeisk kontekst, knapt kan sies å være sympatisk innstilt til de sosialistiske idealer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Psykiatriens barbari

Lars Olle EngaasRV-medlem

Hovedoppslaget til Klassekampen 19. august er at psykiatrien må ut av helseforetaka. Dette er det ikke vanskelig å være enig i. Verre er det når Are Saastad, lederen i Gaustadklubben, sier at «byggjer vi ned dei kollektive strukturane, først og fremst representert ved asyla, er vi på god vei mot barbariet». Det er ikke første gang Klassekampen og journalist Magnhild Folkvord er mikrofonstativ for Are Saastad. Han har jobba på Gaustad sykehus i 28 år, mange av dem som hjelpepleier. I tillegg er han ansatt i halv stilling som rådgiver i «Rådet for psykisk helse». Dette rådet er like lite fagkritisk til psykiatrien som Høyre er til kapitalismen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Pendel

Ola Lars Andresen

Tida roper på satire, skreiv Kurt Tucholsky (1890-1935). Han signerte med pseudonymer som Peter Panter og Theobald Tiger. Han opplevde første verdenskrig, det store økonomiske krakket på sluttet av 1920-tallet og Hitlers marsj mot makta. De to siste hendingene bør ikke forstås separat. Under Weimar-republikken (1919-1913) kollapset tysk økonomi i en astronomisk inflasjon som nulla alle papirverdier, inkludert pengesystemet. I 1923 kostet en amerikansk dollar den nette sum av 2½ billion mark. Men sammenbruddet stoppet ikke i Tyskland. 24. oktober 1929 krasja børsen på Wall Street i New York. Kurt Tucholsky forlot Tyskland allerede i 1924 og flytta til Frankrike. Han bodde i Sverige fra 1929, og begikk sjølmord seks år seinere «i politisk protest mot den politiske utviklinga», som leksikonet sier, etter at han ble fratatt sitt tyske statsborgerskap i 1933, mens bøkene hans ble forbudt og brent i mødrelandet. Sjølmordet er oppfattet på ulike måter. Både som brennende protest og sviende resignasjon. Her på berget har vi sett tegn til en liknende debatt om måten Jens Bjørneboe forlot oss på. Dette er en diskusjon som naturligvis har sitt speilbilde i debatten om sjølsmordsbombere og andre terrorister. Bare at speilet er tilbøyelig til å gi et vrengebilde av det meste.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn