Alvor, ubehag og moralisme: Michael Hanekes filmer er unike i dag fordi han er den eneste auteuren som driver et prosjekt for å avsløre mediets rolle i et kaldt samfunn.

Når Michael Hanekes nye film «Skjult» har Norges-premiere under filmfestivalen i Haugesund, kan vi vente oss et kompromissløst blikk på menneskelig fremmedgjøring og samfunnsmessig kollaps. Haneke, som har studert psykologi, filosofi og teater ved universitetet i Wien, instruerte teater og gikk gradene med tv-filmer, før hans alvorstyngede intellekt ble reflektert på det store lerretet. Allerede i debuten «Det syvende kontinent» (1989) viste Haneke at han ikke var interessert i å presentere uproblematisk eskapisme med oppskriftsmessige handlingsforløp og moralske løsninger. Filmen tar for seg en families selvmordspakt, der kone og mann tar med seg den intetanende datteren i døden. Haneke nekter å gi oss informasjon som kan forklare selvmordene i klare ordelag, men beslutningen er likevel ugjenkallelig, kald og kalkulert – akkurat som Hanekes filmer.