«Barnedåp i Tanum kirke», 1892. Backer tilhørte Fleskum-malerne, som sommeren 1886 etablerte seg som et kollektiv på Christian Skredsvigs eiendom, gården Fleskum i Bærum. I tillegg til Skredsvig og Backer var det Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Kitty Kielland. Somrene 1886 og 1887 ble grunnlaget lagt for en ny periode i norsk kunsthistorie, nyromantikken, der kunstnerne ikke bare ville registrere sanseinntrykk så sannferdig som mulig, men gi personlige tolkninger av en stemning. Backers spesialitet, i motsetning til mange av de andre Fleskum-malerne, var interiør. Mens de andre malte naturstemninger rundt Dælivannet, gikk hun til gården Knabberud, der hun malte fra bondestua. Backer vil kanskje først og fremst bli huset for sine kirkeinteriører, der dette fra Tanum kirke i Bærum regnes som selve mesterverket. Harriet Backer drev malerskole fra 1890-årene. (Kilde: Norges kunsthistorie) BB
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
A ga isen
Før ei ti sea jekk e ette gatudn i den byen som heite Tartu lengst sø i Estland. Dæ va so trivele, dæ va gøtt i vêre, ein varm vårdag i april. E kom te ein øpen plass. Å der på ein høg murfot myljo grøne grasbakka va dæ ein bronsestøyft åvadel tå ein berrhøvda svær kar, å ette dæ e kunna sjå va'n kledd i ein romersk toga, men ette dei våpne å jelmadn å slikt som kransa murfoten laut'n ha left fyrst på 1800-tale. E fata reisehøndbokji mi.