Amerikanske kongressmedlemmer vil stoppe en stor Irak-konferanse som skal avholdes i Roma i begynnelsen av oktober. Kongressmedlemmene har underskrevet et brev som er sendt til Italias ambassadør i USA der det heter: «Vi skriver for å uttrykke vår bekymring for at tilhengere av terroristiske aktiviteter planlegger å møtes på italiensk jord i nærmeste framtid for å planlegge en kampanje for økonomisk hjelp til terrorisme.» Kongressmedlemmene oppfordrer også den italienske regjeringen til å forby Campo Antiimperialista, som er en av organisasjonene som står bak konferansen. I brevet heter det: «Vi tror AIC (Campo Antiimperialista) er en del av et internasjonalt nettverk for finansiering av terrorisme som strekker seg fra Irak til Europa». Det de amerikanske kongressmedlemmene kaller terrorisme, er selvfølgelig den irakiske motstandsbevegelsen, som håper at denne konferansen skal bidra til større forståelse og støtte for deres sak. En rekke representanter fra Irak skal snakke på konferansen, i tillegg til vestlige bidragsytere som økonomiprofessor Samir Amin. Den svenske skribenten Jan Myrdal skal også delta. Han har nå sendt et brev til statsminister Göran Person for å be ham gjøre det mulig å holde konferansen i Sverige, hvis italienske myndigheter av en eller annen grunn bøyer av for det amerikanske presset. Myrdal viser til at den svenske regjeringen: Da Russel-tribunalet om Vietnamkrigen ble holdt i Stockholm i 1967, valgte de å stå imot et tilsvarende press fra USA. Han viser også til at det amerikanske kravet er helt på linje med det Nazi-Tyskland framførte overfor svenske myndigheter under krigen, da det tyske riket ville ha tiltak mot svensker som sympatiserte med og på ulike møter støttet motstanden mot okkupasjonsmakten i Norge. Jan Myrdal skriver til slutt at han og hans likesinnede, hvis det skulle komme så langt at denne typen støttearbeid for motstandsbevegelsen i Irak skulle bli forbudt, ikke vil følge slike lover: «Å nekte å rette seg etter slike lover og beslutninger er en plikt. Det forstår enhver som kan sin svenske historie.» Og den norske, får vi legge til.