I nesten 400 år hadde ulike stormakter drømt om å forbinde Atlanterhavet med Stillehavet. Men det var USA som realiserte den, da de på denne dato i 1914 kunne annonsere Panamakanalen for åpnet. Opprinnelig var det Spania som foreslo å bygge en kanalen i Panama, for å korte ned turene til Ecuador og Peru for den gull-fraktende spanske flåten. Først på 1800-tallet startet spanjolene et selskap som i 1878 fikk tillatelse fra den kolombianske regjeringen til å bygge. Så overtok et fransk selskap prosjektet, men måtte i 1894 kaste fra seg spadene på grunn av sykdom og likviditetsproblemer, og et USA-eid selskap tok over forhandlingene med Colombia. Uenigheten mellom de to landene om byggingen av kanalen medvirket til at opprørere med støtte fra USA erklærte Panama som uavhengig stat i 1903. Til gjengjeld fikk USA kontroll over kanalområdet, og etter å ha fjernet 177 millioner kubikkmeter masse og på det meste sysselsatt 40.000 arbeidere, kunne de åpne kanalen i 1914. Kanalen er 82 km lang og seilingstiden er omtrent ni timer. Den endret seilingsmønsteret for skipstrafikken totalt, og hadde stor strategisk betydning for USA under andre verdenskrig. I 1999 ble kontrollen over kanalen overlevert til Panama, og i dag passerer 12.000 skip gjennom kanalen årlig.