De flytter ut alle sammen. De? Vi? Jo da: Vi blir alle rammet av ansvarligheten som slår inn som et mentalt balltre i det barnet ikke lenger nøyer seg med å gurgle nede i vogga. For når barnet begynner å gå, trenger det plass, må vite, og ikke nok med det: Barnet trenger natur. Det er opplest og vedtatt i Norge at barn og by ikke hører sammen. Barnet skal nemlig kunne slippes ut uten tilsyn og da trenger det hage, skog, jorde. Ok, kanskje det er litt fortegnet, dette her. Flere kule sosiologer kan fortelle at det er fantastisk for små barn å vokse opp i den spennende, uoversiktlige byen hvor farene lurer bak enhver parkeringsautomat. Men de samme sosiologene, og undertegnede har sjekket dette!, bor ikke i byen selv. Nei, så raskt barnet blir mobilt og lekelystent flytter sosiologene til fornuftige tomannsboliger og rekkehus utenfor bykjernen, gjerne i retning vest, der sosiologer og historikere og jurister vil bo siden de da ikke risikerer at barnet må gå på samme skole som arbeiderklassens kids