Noen måneder før valget viste meningsmålinger at mange høyt utdannede velgere flykter fra SV til AP og Høyre. Akademikernes leder Christel Kvam forklarte eksodusen med at SV har et kortsiktig fokus og en tvilsom økonomisk politikk, mens SVs partisekretær Bård Vegard Solhjell mente at partiet lenge hadde hatt kunstig høy oppslutning på grunn av krigen i Irak. Den egentlige grunnen til at akademikerne flykter fra SV ligger nok et helt annet sted – nemlig i partiets utdannings- og forskningspolitikk. Bjørn Vassnes kom med en betimelig kritikk av den norske venstresida i Klassekampen 13. juli, fordi den ikke tar det norske kunnskapsforfallet på alvor. Faktum er at norske 15-åringer presterer betydelig svakere enn elever i de andre nordiske landene i matematikk, og ligger langt under OECD-gjennomsnittet i naturfag. Når det gjelder evne til å løse tverrfaglige problemstillinger skårer norske elever under gjennomsnittet i OECD, og klart lavere enn elever i de andre nordiske landene. Elevene rapporterer også om mer bråk, uro og sløsing med tid enn gjennomsnittet av elevene i OECD-land, og er gjennomgående mer misfornøyd med utbyttet av undervisningen. Situasjonen innenfor forskningen er heller ikke spesielt oppløftende. Bevilgningene til forskning har riktignok økt med fire milliarder siden 2000, men hoveddelen av midlene som tilføres Forskningsrådet bindes opp i store, brukerstyrte programmer. Samtidig er innvilgelsesprosenten på fri prosjektstøtte ekstremt lav. I likhet med flere av verdens utviklingsland satser Norge på fag som er kritiske for landets interesser (havforskning, petroleumsforskning, helse og velferd), mens andre vestlige land prioriterer et større spekter av vitenskaper. I tillegg har norsk forskning store rekrutteringsbehov. Dette gjelder særlig realfag, som i år opplever en nedgang på 12,3 prosent i forhold til i fjor. Samtidig opplever vi at asiatiske land raser forbi oss når det gjelder satsning på naturfag og teknologi. Det er lite i SVs politikk som viser at de har tenkt å ta disse utfordringene på alvor. Partiet sier at de vil gjøre Norge til en kunnskapsnasjon, men velger å markere seg gjennom forslag om klassesett med mobiltelefoner og varm skolelunsj. Det er ikke noe som tilsier at vi har mer fremtidsretta utspill i vente hvis vi får en utdannings- og forskningsminister fra SV til høsten. I partiprogrammet går SV inn for å sikre lek som metode for læring og etablere estetikk som basiskompetanse i skoleverket. For fremtidens forskere som skal utvikle nye behandlingsmetoder for kreft eller kartlegge ressurser på havbunnen er rollespill og porselensmaling til liten hjelp. Vi er selvfølgelig ikke uenige i at alternative undervisningsmetoder bør benyttes mer og at elever har godt av et museumsbesøk, men SV må forstå at læring ikke bare er lek. Sammenhengen mellom det høye kunnskapsnivået hos asiatiske barn og deres seriøse innstilling til læring er dokumentert gang på gang. Det er på høy tid at denne erkjennelsen vinner innpass i SV. Urovekkende er det også at partiet i fullt alvor går inn for å fjerne eksamen og karakterer i ungdomsskolen og i videregående skole. Hva slags forberedelse til videre studier er en skole uten et karaktersystem? Innenfor høyere utdanning er det et krav at studentene kan navigere etter karakterer for å forbedre sin egen innsats. Bruk av karakterer i grunnskolen er vesentlig for at elevene skal lære å forholde seg til en kvantitativ evalueringsform. Ikke dermed sagt at karakterer bør være den eneste evalueringsformen skolene skal benytte seg av. Kvalitative evalueringsformer er et viktig supplement til en tallfesting av elevenes kunnskap. Karakterer har imidlertid den fordel at de enkelt synliggjør kunnskapsnivået og forbedringspotensialet til den enkelte elev. De kan være en påminnelse om at man ikke har satset nok eller et incentiv for å jobbe mer.