Spørsmålene rundt Norske Skogs nedleggelse av Union i Skien hoper seg opp. Det ligger i lufta at mye kan skje, og de mest pessimistiske ser for seg en utvikling tilsvarende den Kværner opplevde da resultatet av oppkjøpsraidene kom for en dag. Norske Skog har siden 1990-tallet kjøpt fabrikker i alle verdensdeler, og er nå verdens nest største produsent av trykkpapir med 24 hel- og deleide fabrikker i 15 land. Den globale markedsandelen er på 13 prosent. Det er tydelig at ledelsen i Norske Skog har vært styrt av et jag etter volum, samtidig som god og lukrativ virksomhet, som for eksempel de norske kraftverkene er solgt ut. Til Klassekampen tidligere denne uka sa advokat Ingjald Ørbeck Sørheim at slike kraftverk er rene seddelpresser. Den eneste grunnen til at noen skulle ønske å selge kraftverkene sine, er desperasjon eller mangel på innsikt. Det er også noe ukapitalistisk og rart når Norske Skog begrunner nedleggelsen av Union med for stor produksjon i det totale verdensmarkedet for avispapir. Slakt av Union vil bidra med skarve én prosents reduksjon av det europeiske avispapirmarkedet, samtidig som den svenske Holmen-fabrikken i Sverige planlegger å øke produksjonen slik at det europeiske markedet vil øke med 1,5 prosent. Det virker svært ulogisk at en bedrift med 13 prosent av markedet på denne måten velger å gi et «sonoffer», som Aftenpostens Ola Storeng formulerte det, på vegne av hele papirbransjen, ved å ensidig påta seg å redusere den totale etterspørselen. Den vanlige kapitalistiske metoden jo å effektivisere egen produksjon, for på den måten å ta innersvingen på konkurrentene. Norske Skogs forsøk på å dempe det totale tilbudet av avispapir gjennom slakt av Union er bare logisk hvis det finnes et sterkt og virksomt kartell i den internasjonale papirbransjen som fordeler markedet og profitt seg i mellom – noe som altså er ulovlig. Men akkurat nå tyder alt på at Ingjald Ørbeck Sørheim har rett når han sier at ledelsen i Norske Skog ikke bare har vært ekstremt kortsiktig, men også patetisk inkompetent.