Jeg holder aldri opp å undres over hvor mye journalister kan skrive om det de ikke forstår! I Klassekampen 21. juli er det Frode Rønning som hevder at det nå kreves statsstøtte for å regne OPS-anbud. Noen fakta kan korrigere dette:I en tradisjonell offentlig bygge- eller anleggsprosess brukes ti til tjue prosent av prosjektenes samlete kostnader til prosjektering, og en tredel til en halv av denne må være gjort for at anbyderne skal få prisgrunnlag i prosjektets tegninger, detaljer og mengder. Dette grunnlaget, sammen med anbuds- og kontraktsregler laget ut fra norske standarder, regner entreprenørene ut sine anbud på. For arbeid med alle anbud de ikke får, har de noe påslag i alle anbud. Oppdragsgiver bruker altså tre til ti prosent av prosjektkost for å få anbudene på et ferdigutviklet prosjekt. I en OPS-konkurranse står normalt ikke oppdragsgiver for uttegning av et prosjekt som det konkurreres om. Han får bare laget en funksjonsbeskrivelse for prosjektet som forteller om funksjonene det skal ha og hvordan han skal bruke det. (Standard anbuds- og kontraktsbestemmelser for OPS har dessverre ikke Norge somlet seg til å lage, slik danskene gjorde for et år siden. Det ville gjort dette arbeidet like enkelt som for tradisjonelle offentlige prosesser, og gjøre hjelp fra dyre konsulenter unødvendig.) Det blir derfor hver enkelt anbyder som utvikler et prosjekt som skal passe oppdragsgivers behov. Det krever at både arkitekter og rådgivere samarbeider med entreprenøren i måneder for å få prosjektet presentabelt og prisingsmodent. Kostnaden er normalt mellom en halv og en prosent av prosjektkost og inkluderer anbudsregning for entreprenørene. Resten er utgifter arkitekter og rådgivere har, som må dekkes enten av dem selv, entreprenør/OPS-selskap eller oppdragsgiver. Denne delen av anbudsutgiftene er det bransjen mener oppdragsgiver bør dekke. Med normalt fem anbydere venter man derfor at oppdragsgiver betaler hver av de fire taperne cirka 0,5 prosent, altså til sammen to prosent. For dette utlegget, som normalt er under halvparten av utlegget oppdragsgiver ville hatt i en tradisjonell prosess, får oppdragsgiver fem forskjellige prosjekter med bindende priser som han kan vei mot hverandre i pris og kvaliteter. Hvis ikke de offentlige oppdragsgiverne betaler anbyderne for de store utgiftene de har med OPS-anbud, må de ta utgiftene igjen på andre prosjekter. Det vil si at andre oppdragsgivere, private og offentlige, på sikt betaler for OPS-anbudene. Finner Klassekampen det rimelig? Dessuten begrenser slike store anbudskostnader konkurransen til de store, riksdekkende entreprenørene og utelukker mindre og lokale. Er det bra?