«I Hiroshima, 30 dager etter at den første atombomben ødela byen og rystet en hel verden, dør folk fortsatt på mystisk og grusomt vis. Folk som overlevde syndfloden, dør av noe ukjent jeg bare kan beskrive som atompesten. Hiroshima ser ikke ut som en bombet by. Den ser ut som om et monster av en dampveivals har rullet over den og mast den i stykker til den opphørte å eksistere. Jeg skriver ned disse tingene så avbalansert som mulig i håp om at de kan bli en advarsel til verden. På stedet som er blitt det første offer for forsøk med atombomben har jeg sett den frykteligste og mest skremmende maltraktering gjennom fire års krig. Den får de blitz-bombede øyene i Stillehavet til å ligne Edens Hage.» Sitatet ovenfor er hentet fra en av journalistikkens mest legendariske reportasjer. Over 200.000 mennesker var døde i Hiroshima og Nagasaki etter at USA hadde sluppet helvete løs med sine to atombomber. USA gjorde alt for å hindre journalister fra å være vitner til resultatene av bombene. Men der de vestlige journalistene flokket seg sammen på kysten av Japan for å dekke den japanske kapitulasjonen, reiste den australske journalisten Wilfred Burchett til Hiroshima for å se med sine egne øyne hvilke ufattelige ødeleggelser atombomben hadde skapt. Burchetts «advarsel til verden» sjokkerte en hel verden da den kom på trykk i London Daily Express 5. september 1945. På tross av iherdige forsøk fra Washington på å benekte konsekvensene av bombene, framsto atombombingen av Hiroshima og Nagasaki som meningsløs for mange av dem som hadde støttet de alliertes kamp mot fascismen. I dag er det 60 år siden bombingen av Hiroshima. Selv om atommakten USA er det eneste landet som har brukt atomvåpen i krig, påberoper landet seg den største legitimitet i arbeidet for å hindre at nye land utvikler atomvåpen. Men USAs atomarsenal er en av flere grunner til å hente fram igjen Burchetts advarsel til oss alle, samtidig som vi lytter til budskapet fra de gjenlevende i Hiroshima: Dette må aldri skje igjen.