I «L'homme revolté» startar Albert Camus kapitlet sitt om den franske revolusjonen slik: «Fridom, dette forferdelege ordet som er rita inn på stormvogna, er det motiverande prinsippet for alle revolusjonar.» Og at den franske revolusjonen nettopp var eit frigjeringsprosjekt, var tydeleg for alle. Det revolusjonære slagordet var: «Fridom, likskap, brorskap!» Det er berre det at det i løpet av ein revolusjon alltid kjem ei tid då det er svært viktig korleis «fridom» nærmare bestemt blir forstått; det gjer ein stor skilnad kva fridomsfilosofi revolusjonsleiarane då gjer bruk av. Jakobinarane med Maximilien Robespierre i brodden hadde ei oppfatning om at der alltid finst ei og berre ei korrekt løysing på eit moralsk eller politisk problem. Følgjeleg kunne det ikkje kome på tale at den perfekte løysinga på eit problem som galdt ein person kunne kome i motsetnad til løysinga på eit problem som galdt ein annan. Prosjektet til jakobinarane var å få til ein høgare og harmonisk syntese av alle dei korrekte løysingane. På grunnlag av den ville det vere mogeleg å føreskrive ein samfunnsorden som er perfekt rettvis ved at den blant anna sikrar dei goda som kvar einskild har eit rettkome krav på. Og dette ville, trudde dei, vere den endelege løysinga av problemet om interessemotsetnader. Etter ei stund ville situasjonen på det politiske området bli den same som på det vitskaplege, nemleg at ein kvar seriøs deltakar i det store prosjektet – same kor spesiell den kulturelle bakgrunnen hans eller hennar er – vil akseptere det som er sant og rett. Jakobinarane gjekk imidlertid med på at der ein relativt kort periode vil kunne vere misnøye og motstand, men den vil i så fall kome frå kunnskapslause og innskrenka menneske, og dei kan ein godt tukte til deira eige beste.
Revolusjon for hjemmebanen
Er kjernefamilien med både mor og far i full jobb et eksperiment som har spilt fallitt?
Hvis jeg spør deg hva som er viktigst i livet ditt, er sjansen stor for at du svarer familie og venner. Hvis jeg i tillegg spør hva som gjør deg mest stressa, svarer du kanskje for liten tid til familie og venner. Våre egne private sivilisasjoner er svært viktige, så viktige at alt annet blir sekundært hvis det må prioriteres. Hvor mange tanker ofrer du krigen i Irak dersom ditt livs kjærlighet forlater deg? Orker du å gå på et politisk møte etter å ha brukt hele dagen på barnehage-jakt? Familiepolitikk er ikke privat. Alle familiemedlemmer er i dag vevd inn i storsamfunnets matrise. Skal du få det bedre på hjemmebane må det ofte endres noe der ute i verden.