Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ytringsfrihet

Espen Løkeland-Stai
  • «Ytringsfrihed bør finde sted». Slik er en av bærebjelkene i demokratiet formulert i den norske grunnloven. Dessverre synes det som om forsvaret av ytringsfriheten for tiden ikke står sterkt i den norske befolkningen. Ifølge en meningsmåling presentert i Aftenposten fredag, ønsker åtte av ti strengere grenser for ytringsfriheten enn det norsk lov åpner for i dag. I meningsmålingen blir de som deltar, presentert for ni ulike grupper sammen med følgende spørsmål: «Er det noen av disse gruppene du synes ikke bør tillates å arrangere offentlige møter?». 77 prosent svarer at nazister ikke bør ha en slik rett, mens 67,5 prosent mener at heller ikke rasister bør ha det. 55 prosent mener videre at muslimske fundamentalister ikke bør ha en slik rett, mens 25 prosent mener at heller ikke kommunister bør ha lov til å arrangere offentlige møter. 15 prosent mener at henholdsvis ateister og militærnektere ikke bør ha en slik rettighet. Kun to av ti mener at alle bør kunne arrangere offentlige møter. Et grunnleggende poeng med ytringsfriheten er at den skal verne også om såkalte «upopulære ytringer». Tallene som kommer fram i meningsmålingen fra TNS Gallup kan imidlertid tyde på at dette prinsippet står overraskende svakt. Det kan selvsagt være mange grunner til dette, blant annet en reell frykt for terror og den langvarige relativiseringen av menneskerettighetene som blant andre USA har stått for under dekke av «krigen mot terror». Hva som er de viktigste årsakene til at så mange ønsker å stramme inn ytringsfriheten, er selvsagt umulig å si. Det er likevel grunn til å spørre om ikke en offentlighet preget av et mer prinsipielt forsvar av ytringsfriheten kunne ha gitt sterkere skanser mot å bli svekket som en grunnleggende del av demokratiet.