Eller rettere skrevet: «Hærværk», for å bruke originaltittelen på danske Tom Kristensens store roman fra 1930, om journalist og kunstanmelder Jastrau og hans målbevisste indre ødeleggelse, som i sin tid ble oppfattet som et sosialrealistisk og politisk stykke litteratur. Men boka er søren meg også ganske lyrisk til tider. La meg sitere et par linjer om en måte å se datidas København på: «Endnu havde bygningerne ikke fortonet sig i skumringen mellem træerne. De stod rene og klare, åbenlyst forlorne i det rødlige solnedgangsskær, og det var det smukke og spændende ved dem, de var netop ikke virkelige ...»Mindre forloren er vel ikke Danmarks hovedstad blitt med tida, men det er en helt annen sak. Tom Kristensen skrev sine romaner i det som seinere ble kalt «mellomkrigstida», det vil si åra mellom første og andre såkalte verdenskrig. Det begrepet er i hvert fall for lengst blitt forlorent, for verden har knapt sett en eneste dag med global fred siden sivilisasjonene oppsto for tusenvis av år siden. Og Kristensens romanfigur Jastrau hadde i hvert fall ikke mye fred i sinnet.