Det er sjelden en helg i utlandet tvinger en til å tenke over globale politiske realiteter. Men en tur med Ryanair til Venezia utsatte samboeren min og meg for hendelser som kaster lys over aktuelle beslutninger som påvirker store deler av jordens befolkning. Kommentatorene har gitt flere grunner til Frankrikes og Nederlands avvisning av forfatningsforslaget til Den europeiske unionen. En gjentatt forklaring er at franskmenn er skeptiske til lovfestingen av nyliberale økonomisk prinsipper som EU-konstitusjonen utgjør. Det sies at de anser grunnloven som en trojansk hest for en angelsaksisk samfunnsmodell, der offentlige tjenester og velferdsgoder undergraves til fordel for et fleksibelt arbeidsmarked og økt grad av konkurranseutsetting. I Norge kjenner vi dette igjen i høyresidens angrep på arbeidsmiljøloven, fokuset på valgfrihet som et absolutt gode, samt bruken av offentlig privat samarbeid, stykkprisfinansiering og krav om lønnsomhet i alle ledd. Moderniseringsminister Morten Andreas Meyer er særlig ivrig i å begrunne dette som nødvendige tiltak i en globalisert økonomi. De europeiske lavprisflyselskapene legemliggjør i en viss grad den nyliberale filosofien. Med aggressiv markedsføring og stram bedriftsøkonomisk tenkning ble de nasjonale flyselskapene utfordret, først på korte strekninger og ofte mellom bortgjemte destinasjoner. Avreguleringen av flytrafikken på 1990-tallet tillot dem å ekspandere stort, og de fløy fra de nasjonale aktørene da disse ble privatisert. Schengen-avtalen og en felles europeisk valuta gjør reiser mellom land enklere og mer attraktivt for en stadig rikere og mer mobil befolkning. Selskapene blir til og med tilegnet en demokratiserende effekt, da de sies å gjøre utenlandsreiser tilgjengelige for folk som ikke har hatt råd til det. Samtidig fremholdes fleksibiliteten, og fokuset på kostnadskutt og inntjening som trylleformelen for de store flyselskapenes problemer. Lavprisflyselskapene er således emblematiske for samfunnsutviklingen de siste åra, hvor avregulering og anvendelse av bedriftsøkonomisk tenkning ansees som løsningen på stadig flere problemer. Reisen vår ga en erfaring i nyliberalismens tvilsomme gleder og viste hvordan retorikken er fjern fra realiteten. Den kaster også lys over noen grunner til at franske og nederlandske velgere stemte ned EU-forfatningen, samt hva som venter resten av verden dersom mektige ledere får viljen sin. Etter å ha sjekket forskjellige priser kjøpte vi billetter med Ryanair, som innebar bytte av fly på Stansted flyplass. Vi stusset over at reisen måtte kjøpes i to omganger, som en billett mellom Oslo og London, og en billett London-Venezia. Vi fikk ingen advarsler på Ryanairs hjemmeside om å kjøpe videre flyforbindelser, og regnet med at nesten en time mellom ankomst og avgang ville være nok. Ved innsjekking på Torp sa vi fra at vi skulle videre fra London med Ryanair, men fikk da vite at dette kunne være et problem. Personen bak skranken fortalte oss at Ryanair er et «punkt-til-punkt» flyselskap. Det betyr at man må hente bagasjen ved hver destinasjon, og sjekke den igjen på nytt før man reiser videre, selv med samme selskap. Hver reise er en uavhengig transaksjon, og de tar derfor intet ansvar for videre forbindelser. Rådet hennes var å sitte langt fremme i flyet og å løpe for å rekke vår neste avgang.