Fire selvmordsbombere har forårsaket død og terror i London. De britiske myndighetene ventet på dette, som konsekvens av støtten til USAs selvdestruktive politikk i Irak. Siden 11. september har det muslimske miljøet i England forsikret at de tar avstand fra terror og at landet er fritt for terrorister. Men nå smeller det. Dette bør få innbyggere i både England og Norge til å reflektere over forholdet mellom islam, USA og den såkalte «Krigen mot terror».For disse selvmordsterroristene kom ikke fra Mars eller Ali Babas fjellhule. De er engelske statsborgere som vokste opp i det muslimske miljøet, og ruget hatets teologi som flere andre i miljøet. I England bor mer enn en og en halv million muslimer. Tusener av dem som har fått asyl i England er udemokratiske islamister med bakgrunn fra fanatiske og terroristiske organisasjoner. De er like aktive i London som de var i sine respektive land. De får støtte fra staten til moskeer og religiøse aktiviteter. Hva venter London av dem? Skal de legge ned sin tro og plutselig bli engelske gentlemen? Engelskmennene har ikke forstått hvordan den religiøse mentalitet oppfatter denne støtten. De trodde at bare de var snille og hjelpsomme mot disse islamistene, ville de belønne dem med fred! Men England skapte et Frankenstein-monster. Akkurat som USA!Islamistene har siden 1928 hatt som mål å overta makten i sine arabiske land. I utgangspunktet hadde ingen av disse tenkt å kjempe utenfor sine lands grenser. Men sommeren 1979, et halvt år før Sovjetunionen invaderte Afghanistan, vedtok CIA under president Carter å støtte islamistiske grupper, som kunne yte motstand mot en sovjetisk okkupasjon. Blant disse var – som kjent – Osama bin Laden og et større miljø av ikke-afghanske radikale islamister. Senere ble tyngden av dette miljøet til al-Qaida. I løpet av krigen i Afghanistan støttet CIA slik utviklingen av al-Qaida. CIA styrte alt. Da Jihad-organisasjonen som snikmyrdet president Sadat, ledet av Al-Zawahiri fra Egypt, kom til Afghanistan, ble de tvunget til å kjempe under bin Ladens ledelse. Og der ble de internasjonalt orientert, med globale drømmer. «Vi beseiret supermakten Sovjetunionen. Vi kan nå ta USA. Allah er med oss,» var tanken som utviklet seg.