I to av de seks statene som opprinnelig grunnla EU ble det i juni et overveldende nei til Europas første forfatningsutkast, i folkeavstemninger med høy valgdeltakelse. Jean-Claude Juncker [nåværende EU-formann, red.anm] kommenterer denne størst tenkelige driftsulykke med kloke ord: «Europa lar ikke menneskene drømme lenger. Det Europa som er, elsker man ikke, og derfor blir det Europa som forfatningen sier skal være, forkastet.»En ting fortier denne diagnosen: En ulesbar forfatning kan ikke stimulere fantasien. Ulesbart er utkastet allerede av den trivielle grunn at det fastholder et kratt av internasjonale avtaler og ikke som enhver ekte forfatning presenterer et gjennomsiktig rammeverk av grunnormer. Men ulesbarheten har en dypere grunn: Det mangler et perspektiv ut fra hvilket folk kan erkjenne hvorfor Europa nå trenger en forfatning.