Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vil overvåke deg

Heidi Taksdal Skjeseth

Justis- og innenriksministrene fra de 25 EU-landene møttes til ekstraordinært møte i Brussel denne uka, i etterkant av terrorbombingen i London 7. juli. Storbritannia, som nå sitter med formannskapet i EU, la fram et forslag om overvåking av telefon- og internettbruk som fikk foreløpig støtte av justisministerrådet. Forslaget om overvåking kan få store konsekvenser for Norge – enten gjennom Schengen-samarbeidet, internasjonalt press, eller som EU-direktiv. Storbritannias forslag innebærer i første omgang overvåking av kommunikasjon og trafikkdata, altså hvor, når og med hvem kommunikasjonen foregår, men overvåkingen berører ikke innholdet i samtaler og e-post. Likevel vil personer eller kategorier mennesker som blir gjenstand for såkalt «intensivert overvåking» kunne få innholdet i sine telefonsamtaler og e-poster overvåket og oppbevart. Nå frykter europeiske menneskerettighetsorganisasjoner for ytrings- og rettssikkerheten til Europas borgere. Rettssosiolog Thomas Mathiesen tror denne typen overvåking også vil komme til å berøre Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nå tråkker Ap på bremsen

Frode Rønning

Private motorveier er et vanlig syn i Storbritannia, og nå kommer de til Norge også. I gårsdagens Klassekampen presenterte direktør Bjarne Jensen i Kommunekreditt beregninger som viser at staten bruker 1,5 milliarder kroner på å la private finansiere to nye stamveistrekninger, framfor at staten selv står for finansieringa. Grunnen er at private selskaper må ta opp lån til betydelig høyere rente enn den norske staten. Likevel betaler staten indirekte disse høyere rentekostnadene gjennom årlig leie av veiene over 25 år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Voksesmerter light

Peter M. Johansen

EU-ledelsen har andre problemer å hanskes med enn å tenke på om Tyrkia eventuelt skal bli medlem av EU i 2014. Likevel var saka oppe på utenriksministermøtet i Brussel mandag ettersom det nå er vedtatt at medlemskapsforhandlingene skal starte 3. oktober. I vedtaket fra det siste toppmøtet ligger det imidlertid innebakt så mange mothaker at EU til enhver tid kan hoppe av eller omdefinere mandatet. EU-kommisjonen kan selv vedta stans i forhandlingene, eller de kan stoppe dersom en tredel av medlemslandene krever det. Forhandlingene om medlemskap kan dessuten omgjøres til forhandlinger om «privilegert partnerskap», det vil si at Tyrkia blir tilpasset EUs indre marked med atskillige særordninger med hensyn til landbruk og arbeidsmarked, men uten å få ta del i de politiske beslutningsprosessene. Med andre ord ikke ulik Norges husmannskontrakt, EØS.«Privilegert partnerskap» er et begrep som ble lansert av CDU-lederen Angela Merkel da partiet fulgte linja til de tyske kristeligdemokratenes forrige kanslerkandidat, Edmund Stoiber fra det katolsk-konservative Bayern. Merkel sendte i fjor brev til partifeller og EU-kommissærer, men ble først avvist.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn