«Fra Gullalder til Cobra» Dansk maleri ca.1780-1960 Nordnorsk Kunstmuseum, TromsøVarer til 18. septemberNordnorsk Kunstmuseum i Tromsø er en av få institusjoner her til lands, kanskje svært få, som arbeider med historiske utstillinger. Altså utstillinger hvor en kunstner, en periode eller et tema søkes å belyses ved hjelp av den spesifikke historiske og samfunnsmessige konteksten kunsten oppsto i. Å arbeide historisk innebærer å avdekke nye sammenhenger, samt å presentere disse i form av utstilling og vitenskapelig tekst. Teksten publiseres gjerne i en utstillingskatalog som også omfatter reproduksjoner av utstilte verker. I løpet av de siste årene har Nordnorsk Kunstmuseum presentert Theodor Kittelsen, Lofotens malere og skildringer av Nord-Norge i norsk og internasjonal malerkunst – for å nevne noe. Årets sommerutstilling i Tromsømuseet er et samarbeid mellom nordlendingene og Statens Museum for Kunst i København (Danmarks «nasjonalgalleri»). Utstillingen presenterer, for første gang i Norge, en bred innføring i dansk kunst fra gullalderen i dansk malerkunst omkring skiftet mellom 17- og 1800-tallet, til Cobra-gruppen som ble stiftet i 1948. Samtidig belyses tette bånd mellom norsk og dansk kunsthistorie på nye måter. Blant annet inneholder katalogen et essay av konservator og utstillingsansvarlig Knut Ljøgot om norske malere i Danmark – fra de første norske kunstnere som ble utdannet ved kunstakademiet i København i tiden rett etter opprettelsen på midten av 1700-tallet, fram til opprettelsen av et eget norsk kunstakademi i 1909. En annen artikkel er av Marit Ingeborg Lange, nestor i dansk kunsthistorie, og handler om «den norske malerkunstens far», J.C Dahl, og hans studietid ved Københavns akademi. Slik anskueliggjøres norsk og dansk kunsthistories fellesarv. I jubileumsåret 2005 kan dette leses som en interessant fotnote til andre arrangementer. Selv om de historiske sammenhenger burde være mer en interessante nok for et norsk kunstpublikum, er det først og fremst rekken av de enestående perler Statens Museum i København har lånt ut, som bør nødvendiggjøre et besøk i Nordnorsk Kunstmuseums sommerutstilling. Det virker ikke som om utlånerne fra Danmark har reservert seg for å sende av gårde sine beste bilder. Av transporthensyn er det riktignok relativt små lerreter som framvises, 42 i antall, men blant disse finner vi noen av Danmarks best bevarte kunstskatter. Det vil bli vel omfattende å gjennomgå hele Danmarks kunsthistorie i en anmeldelse som denne, men som høydepunkter i utstillingen kan jeg for eksempel bemerke de to historiske ytterpunkter: Cobra-gruppen og Gullalderen. I tillegg til dette kan nevnes at maleren P.S Krøyer er representert ved tre sterke verk, samt flere av hans samtidige realistiske malere fra Skagen-miljøet. Cobra er navnet på en internasjonal gruppe av kunstnere i COpenhagen (København) BRuxelles, og Amsterdam, som markerte seg sterkt på den internasjonale arenaen i noen heftige år etter andre verdenskrig. Kunstnerne fulgte opp en rekke av surrealistenes ideer om fri assosiasjon og automatisme, og videreførte det europeiske abstrakte maleri på en ganske annen måte enn den på samme tid influerende abstrakte ekspresjonismen i USA. Eksempelvis frigjorde de seg aldri helt fra representerende figurer. Dansken Asger Jorn regnes som gruppens betydeligste maler, og er representert med flere malerier fra denne tidligste tiden. «Uten tittel» fra 1945 er, ved siden av å være et av Jorns hovedverker, et godt eksempel på hva slags maleri gruppen etterstrebet. Fra Gullalderperioden er særlig landskapsbildene fra malerne Eckersberg, Rørbye og Købke imponerende. Dette er små malerier, til dels studier, som er utført under åpen himmel. På mange måter er disse bildene en påminnelse om at realismens og den senere impresjonismens avanserte og dristige fargebruk ikke var noe som dukket opp på rappen i andre halvdel av 1800-tallet, men bunner i ideer som også var høyst levende i hva man vanligvis klassifiserer som romantikken fra begynnelsen av nevnte århundre og utover. I Christen Købkes «Parti fra Classens have» fra 1833 får man se eksempler på dette. Maleren har her inkludert et møne helt framme i billedfronten, noe som må ansees som overraskende og i uoverensstemmelse med klassiske komposisjonsprinsipper. Når man ikke kan regne med tilsvarende historisk virksomhet fra Nasjonalgalleriet på Tulinløkka lenger, stedet som burde vært åsted for kjernen i dette arbeidet nasjonalt, er det desto mer prisverdig at enkelte av de regionale kunstnersentra holder i hevd den klassiske museale linjen sommerens utstilling i Tromsø er et eksempel på. Fortsett med det!