Olav Boye (Klassekampen 1.7) protesterer mot min påstand om at EU-grunnloven er død (Klassekampen 25.6), og mener at mitt eneste sannhetsvitne er en «konservativ, britisk politiker fra et parti som hele veien har motarbeidet planene om en europeisk føderal statsdannelse.» Jeg benyttet ikke dr. Liam Fox, utenriksminister i de konservatives skyggekabinett, som sannhetsvitne, men siterte ham fordi han gav en treffende karakteristikk av situasjonen etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland: «Riktig nok har jeg sluttet som praktiserende lege, men jeg er fortsatt i stand til å identifisere et lik når jeg ser det.»Min begrunnelse for å hevde at det foreliggende grunnlovsforslag har avgått ved døden, er ikke Liam Fox, men resultatene av folkeavstemningene i Frankrike og Nederland. Olav Boye refererer til byråkratene i Brussel og til jussen for å underbygge sin påstand om at grunnlovsforslaget fortsatt er i live. For min del legger jeg til grunn den politiske realitet at forslaget er nedstemt med overveldende flertall i to av EUs viktigste land, at folkeavstemningen i Storbritannia i realiteten er avlyst og at det etter alt å dømme ikke blir flere folkeavstemninger. I Frankrike og Nederland, sannsynligvis i flere land, vil det bli opprør dersom regjeringene velger å ignorere resultatet av folkeavstemningene. Man kan mene mye om president Jacques Chirac og Nederlands statsminister Jan Peter Balkenende, men så dumme at de med åpne øyne vil utløse et slikt opprør, det er de ikke. EU og de øvrige medlemslandene på den annen side kan ikke leve med en situasjon der de to viktige stifterland Frankrike og Nederland ikke er fullverdige medlemmer. Summa summarum: EU-grunnloven er død og lar seg ikke vekke til live ved kunstig åndedrett.