Kjell Inge Røkke er i Oslo tingrett dømt til 120 dagers fengsel for korrupsjon og falsk forklaring i den såkalte båtsertifikatsaken. Han har overtrådt straffelovens paragraf 128, der det heter at den straffes som «ved Trusler eller ved Ydelse af eller Tilsagn om Fordele søger at formaa en offentlig Tjenestemand til uretmæssig at foretage eller undlade en Tjenestehandling». Røkke ble også dømt for å ha overtrådt straffelovens paragraf 166, som gir straff til den «som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed». Røkkes hjelpere og mellommenn, båtmekler Erik Øye og Røkkes butler (!) John Inge Valand ble også dømt. Den korrupte svenske sjøfartsinspektøren Claes Pallin fikk fengsel i ett år og fire måneder og må betale 100.000 kroner. Det er sjelden grunn til å glede seg over at noen blir satt i fengsel, men vi kan ikke annet enn å trekke et lettelsens sukk på vegne av det norske rettssystemet etter gårsdagens kjennelse i Oslo tingrett. Det var åpenbart for alle at Røkke hadde bestukket Pallin for å skaffe seg et svensk båtsertifikat. Like klart var det at Røkke konverterte det svenske sertifikatet til et norsk basert på falsk forklaring til norske myndigheter. Hadde Røkke – godt assistert av advokat Ellen Holager Andenæs' ablegøyer (som mediene elsket å videreformidle og selv lot seg sjarmere av) og Erik Øye, som åpenbart var presset av Røkke til å holde kjeft – blitt frikjent, ville norsk rett ha gitt et signal om at korrupsjon, i hvert fall i det små, er helt i orden. Det skjedde heldigvis ikke. De siste ukene har flere mediekommentatorer, åpenbart influert av Sirkus Holager Andenæs, begynt å tvile på om det i det hele tatt var noe i saken, og var ikke Dagens Næringsliv – som avslørte ukulturen – bare ute etter å ta Kjell Inge Røkke? Det ble spurt om sertifikatsaken i det hele tatt hadde noe i retten å gjøre. Det hadde den, selv om det denne gang «bare» var 100.000 kroner som havnet i frakkefôret. Bestikkelser er bestikkelser, og det særegne ved korrupsjonskulturer er at de starter som «bagateller» som «ingen trenger å bry seg om».