Rød glede/Jeg hopper
Hvis du hater fotball: Hopp til siste setning, i parentesen følger en kjapp oppsummering. Hvis du liker: Bli med tilbake til søndag. Der hopper jeg nemlig. Opp og ned i sofaen. Foran TV-en. Opp på bordet. Det gjør vondt i stemmebåndene, i kroppen, det gnistrer rundt hjertet. Jeg har glemt at de røde, fine jentene har tapt tidligere på dagen, jeg har glemt at jeg er trøtt, at leiligheten flyter, at verden skjelver. Jeg er mange fjell unna de svingende, svette skjerfene på Store Stå, men jeg hopper og har glemt at jeg skulle skrive ferdig en kritisk petit om journalistikk og Røkke-saken. Og jeg har glemt at jeg nettopp hadde brukt dette som unnskyldning til min høygravide, Rosenborg-heiende venninne for at jeg ikke kunne se kampen sammen med henne, på grunn av denne petiten da. Jeg har glemt at jeg helt ærlig talt var jeg litt redd for at vi skulle fyke for tøft i tottene på hverandre, det har skjedd før, og barnet kunne jo kommet sprutende ut før tiden av alt dette kaoset, og da hadde vi jo ikke fått med oss slutten heller. Jeg hopper og har glemt at jeg er forbanna for at NRK ikke får sende så mye fotball mer og at TV 2 selvfølgelig skal tjene penger på at vi hopper. Og jeg har glemt at det er lenge siden jeg elsket så heftig de røde, jeg har lenge vært langt borte, og mannen i livet har ikke akkurat oppmuntret denne hoppingen, han smiler bare og ser ikke forskjell på treneren og sidedommeren, men jeg glemmer det også. FOR Charlie Miller DUNKER straffen i mål, og Charlie lurer inn en til, før sidebytte, og der kommer Kvisvik med venstrefoten, og Charlie Miller enda en gang, et fantastisk mål, og det er største seier til Brann over Rosenborg i Bergen på 28 år, sier NRK, og jeg synger Blod er tjukkere enn vann, heia Brann. Helt fra Kniksen til Paldan har mitt hjerte stått i Brann/Vi e de beste, heia Brann, vi e så god at det går nesten ikkje an, vi er så god at du kan nesten ikkje se, kor suveren vi eTekstmeldingene hagler og min venninne skylder på dommeren og publikum og lover hevn mens det går mot total knusing, og jeg bare ler høyt, sender jublende MMS og hopper og hopper og taket løfter seg, og jeg havner i den syvende himmel, og når jeg er nede igjen, er faktisk petiten skrevet. En vidunderlig kveld! (Brann-Rosenborg 4-1)Sigri Sandberg M. er journalist
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn