Da jeg leste intervjuet med meg i Klassekampen 10. juni slo det meg at kanskje har Julia Kristeva et poeng når hun sier at skriften skriver seg selv. Jeg sa i intervjuet at det er forskjell på fattigdommen som fortelling og fattigdommen som realitet. Fattigdommen som fortelling kan bli et universitetsfag, fattigdommen som realitet kan hindre en i å studere. Det siste var blitt til det kan indere studere. Det er slett ikke meningsløst, men meningen har dannet seg ved feilhørsel og skrevet seg selv!