Høstens valg er på ingen måte avgjort. Hvis Venstre får mer enn fire prosent av stemmene, noe som er fullt mulig, er det i dag tilnærmet dødt løp mellom høyre- og venstresida. Da blir spørsmålet: Hva slags regjering får vi da? Den offisielle versjonen – med støtte fra den dominerende pressa – er for tida at den nåværende trepartiregjeringa skal fortsette og at Hagen egentlig ikke har noe valg: Frp vil ikke våge å gi makta til Stoltenberg. Dessuten vil ikke Stoltenberg en gang ha makta under slike vilkår. Men dette resonnementet forutsetter at Høyre og Bondevik helst vil unngå å ha Hagen i posisjon, noe som sannsynligvis er helt feil. Alle ser at dagens parlamentariske situasjon slett ikke er gunstig for Høyre og KrF. Og etter valget blir det verre: Med et vitalisert rødgrønt alternativ på den ene sida og et stadig voksende Frp på den andre, vil en fortsatt trepartiregjering etter valget havne i den samme håpløse klemma som for åtte år siden fikk Thorbjørn Jagland til å stille kabinettspørsmål til folket og deretter kaste kortene. Derfor er det faktisk ikke Hagen, men de nåværende regjeringspartiene som har mest å vinne på å binde opp Frp i en eller annen avtaleform. Da kan ikke Hagen og Jensen fortsette dagens behagelige liv med å være både i posisjon og opposisjon samtidig. Frp får makt, men også ansvar.