Professor Dag Mestads artikkel «Unionsoppløysinga i 1905: parlamentarisme, strategi og statsrett» fra verket «Rett, nasjon, union» er utvilsomt et betydningsfullt arbeid. Ikke minst av den grunn skulle jeg ønske at han var litt mindre retthaversk overfor forfattere som «ikkje har den fulle oversikta», det vil si: som har en annen innfallsvinkel enn hans egen. Det burde være unødvendig å måtte påpeke at en rettsvitenskapelig avhandling ikke kan gi noe absolutt fullstendig bilde av den nasjonale og mentale rystelse som fant sted i året 1905.Med Dag Michalsen og Ola Mestads historie har de rettslærde fått sin berettigede plass i selvstendighetsverket, men lovparagrafene kan aldri bli mer enn én av mange innganger til et nasjonalt drama hvor hele folket ble mobilisert. Hadde 1905 utelukkende handlet om paragrafer og rettsforståelse ville det ikke kommet til noen unionsoppløsning.