Gjennom grunnlovsavstemninga har den franske venstresida satt dagsorden i den europeiske politiske debatten. Som det er påpekt av flere skribenter i denne avisa – og som det tydelig framgikk av reportasjene fra utsendte journalister som hadde brydd seg med å snakke med velgerne – avstemninga var ikke noe apolitisk «protestvalg». Slike påstander er reine løgner fra eliter og skrivebordskommentatorer som bare ser bløtkakesida av det markedsliberale EU-prosjektet. Det franske folket stemte nei fordi det ikke vil ha mer marked og fordi det ikke ser større frihet for McDonalds og ABB og HSBC som svaret på økonomisk stagnasjon og rekordhøy arbeidsløshet. Det er uhyre gledelig. Det er en av venstresidas viktigste seire i europeisk politikk på mange år. Dessuten endrer det fargen på den mellomeuropeiske EU-skepsisen (og gjør dessuten livet vanskeligere for radikale og «radikale» EU-tilhengere, noe som gir mange av oss en spesiell barnslig glede). Men akkurat på samme måte som det norske folket lar sine markedsliberale og EU-kåte ledere fortsette å styre etter nei-seirene, akkurat som det svenske folket lar sine markedsliberale og EU-kåte gråsossar fortsette å styre etter å ha stemt ned euroen, og akkurat som det danske folket beholdt Auken og Fogh etter å ha avvist Maastricht-avtalen – akkurat på samme måte blir den franske eliten sittende med makta i Paris.