Jørgen Lorentzen krever at Ole Asbjørn Ness' roman «Det er natt» må rette seg etter Lorentzens versjon av virkeligheten, hevder jeg i mitt innlegg 20. mai. Jeg har misforstått, sier Lorentzen nå. Han skal ikke ha sagt noe om litteraturens korrespondanse med virkeligheten, men holdt seg til de verkinterne forhold. Det er dette som har gått både meg og lederen av forfatterforeningen, Anne Oterholm, «hus forbi».Etter min mening er det vanskelig å forstå Lorentzen som annet enn virkelighetsfokusert, all den tid han avfeier Ness' roman som forfeilet realisme ved å henvise til hvordan voldtektsmenn er, og i tillegg oppfordre Forfatterforeningens litterære råd til å møte (virkelige) voldtektsmenn, for å få innblikk i deres språk og fantasi. Dette kan vanskelig kalles annet enn å forsøke å forankre litteraturen i empirien, og da fortrinnsvis Lorentzens empiri.