Vårt norske samfunn er preget av stor forbruksvekst og vi bruker mer enn noensinne på oppussing, klær, dvd-maskiner, mobiltelefoner og feriereiser. Samtidig flyttes det verdimessige tyngdepunktet fra arbeid til selvrealisering og søkningen til naturvitenskapelig utdanning faller, både relativt og i absolutte tall. I sin lille pamflett «Annerledeslandet» (Gyldendal 2005) snakker sosiologen Ivar Frønes om «flukten fra naturvitenskapen». I forhold til vårt moderne forbrukssamfunn tilhører den norsk-amerikanske økonomen og sosiologen Thorstein Veblen (1857-1929) en helt annen tid, en verden av i går. Veblen var preget av sin norske bakgrunn, hans slekt var fra Høre i Valdres, der mange var kvekere. I tråd med dette prediket han nøysomhet og kunnskap og kritiserte overklassens sløsing. Knut Odner har nå skrevet en svært god innføring til Veblens liv og idéverden i boka «Torstein Veblen – forstyrreren av den intellektuelle fred» (Abstrakt forlag 2005).Ifølge Knut Odner var et gjennomgangstema for Veblen at det i det moderne samfunnet hadde oppstått en kløft mellom materiell produksjon og finans, og at dette sinket utviklingen av industrien. Etter hans mening sløste eierne med ressurser som kunne ha vært brukt til å øke produksjonen. Han mislikte derfor sterkt at finansfolket kalte seg industrikapitalister, for dermed å gi inntrykk av at de ledet produksjonen til gagn for alle. I stedet var deres egentlige mål å sikre seg selv mest mulig goder, også når dette førte til lavere produksjon.