Oslo byråds pinlige bibliotekmelding har vært behørig omtalt i mediene den siste tida. Fremskrittsparti-byråd Anette Wiig Bryn vil redusere byens bibliotektilbud. Hun vil ikke at bibliotek skal låne ut moderne spillefilmer av hensyn til byens mange videosjapper. Hun vil ha færre tidsskrift, norske lokalaviser og utenlandske aviser på biblioteket, til fordel for VG og Dagbladet. At biblioteket er et av de få kulturtilbudene byens innvandrere flittig benytter seg av, ser ikke ut til å bry henne nevneverdig. I mange kommuner trues bibliotek av nedleggelse og innskrenkede åpningstider. I Bærum skal ufaglærte drive bibliotek. I Sogn og Fjordane legges den viktige og tradisjonsrike bokbåten ned for å spare penger. Og på et møte for bibliotekarer ved Deichmanske bibliotek i Oslo for kort tid tilbake, kom det fram at de ansatte var engstelige for å kritisere kommunen utad, fordi det kan oppfattes som illojal oppførsel overfor arbeidsgiver. Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov inneholder vern av varslere («wistleblowers») – dersom de ansatte på en «lojal» måte varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Også Grunnlovens nye ytringsfrihetsparagraf nevner vern av ansattes ytringsfrihet. Selv om kritikere hevder varslernes beskyttelse fremdeles ikke vil være god nok, bør norske bibliotekarer markere sin motstand overfor rasering av bibliotek – ved å snakke i media, informere om bokpolitikk og lage underskriftskampanjer. Ikke minst for å vekke boklånernes engasjement. Denne uka arrangeres Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Her samles store deler av norsk bokbransje; forfattere, bibliotekarer, bokhandlere, forleggere, kritikere – og ikke minst – bokleserne. I den anledning feirer Klassekampen boka med et eget magasin og oppfordrer alle bokentusiaster til å huske Henrik Wergelands ord: «Boghylden er den Stige, der fører til at blive overmandens Lige.» Biblioteket er et demokratiprosjekt vi lojalt må kjempe for – når politikerne tvinger oss til det.