Harald Beyer-Arnesen er død, 52 år gammel. Dermed har vi ikke bare mistet en god venn, men også en mangeårig kampfelle og kamerat fra den frihetlige venstresiden. Og tapet kjennes langt utover Løkkas og Oslos gater; som omreisende, som skribent og som oversetter har Harald bidratt til flere internasjonale prosjekter, og kommer til å bli savnet også av de mange som aldri var så heldige at de lærte han å kjenne personlig. Hans deltakelse etterlot ofte oss andre med en følelse av å ha lært noe, av å ha blitt minna på noe vesentlig; og for de blant oss som en gang ble kjent med Harald som femogtjue år yngre fjortiser, utviste han en tålmodighet og respekt vi fant beundringsverdig.