Karl Haakon Biehl døde 24. april. Det var med stor sorg jeg mottok beskjeden om at min nære venn og mentor hadde gått bort. Han døde så alt for tidlig – bare 40 år gammel. Jeg ble kjent med Karl Haakon for åtte år siden. Jeg var nylig kommet ut fra ni måneders rehabilitering ved Sunnaas Sykehus. Mitt fokus var å lære meg å leve et liv med en ryggmargsskade. Karl Haakon tok meg inn under sine vinger. Han ønsket å dele sine erfaringer slik at mine utfordringer skulle bli så små som mulig – han ble min mentor og uunnværlige støttespiller. Karl Haakon var et tvers igjennom godt menneske, som alltid, uavhengig av egne utfordringer, stilte opp for andre. Ikke alle forstod dette. Selv skrev han en gang til meg: «Jeg vet jeg kan synes kald og ikke deltakende i andres lidelse. Jeg er ikke det, jeg reagerer annerledes, min delaktighet er der like fullt, men min evne til å uttrykke det er ikke sterk.» Karl Haakon var ikke kald, han var varm.