Boikott er en vanlig aksjonsform mot bøllestater. Israel er en verdig kandidat, men Israel er som den bortskjemte rikmannssønnen ingen tør røre. Mordechai Vanunu fikk svi for å plukke Israel på den kvisete tenåringsnesa. Israel og Vanunu burde få skille lag, men Erna Solberg mener det vil true Norges rolle i Midtøsten om vi tar ham i mot. Hvis Norges rolle er å pisse Israel opp etter ryggen, burde vi kanskje boikotte Norge også. Medløperen er ofte like ille. Hvordan boikotte Norge? Alle kan tømme bankkontiene sine og flagge ut. Med vår bleike hud og vårt røde pass finner vi nok bedre alternativer enn asylmottak i Sverige eller Danmark. Så kan Erna, Kjell Magne og Jan P. sitte her og regjere seg sjøl. Det blir nok stusslig i lengden, men det finnes et folk uten land som kanskje vil ha et land uten folk. Millioner av palestinere til Norge, én mann én stemme, og regjeringen Bondevik er en saga blott. Da får Israel oppfylt drømmen om et Jødeland for seg selv. Kanskje. For hvor går Jødelands grenser? Og hva gjør Israel med sine arsenal av F-16 fly, Apache-helikoptre og Abraham-tanks? Og hele sitt militære mannskap? Som Hilde Henriksen Waage sa i Morgenbladet 19. september 2003: «Det er klart i dagen at Israel ikke vil ha fred, de vil ha landet!»Land uten fred? Med nok et guddommelig mandat kan de fortsette med det: «I skal jage bort folk som er større og tallrikere enn I selv. Hvert sted I treder på med eders fot, skal høre eder til; fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat og til havet i vest skal eders landemerker nå» (5. Mosebok 11. 23-24). Blant de større og tallrikere de må jage bort, blir den amerikanske hæren og en amerikansk ambassade på fire tusen mann ved elven (Eu)frat. De to råtampene i tottene på hverandre kan bli spektakulært. Hvem vil islamister og kristensionister heie på? Hvem er den mest durkdrevne? I likhet med alle krigsprofitører kommer bookmakerne til å gni seg i hendene. Som vi fredssæle må boikotte. Uvirksomme blir vi ikke på lenge.