Det var med økende grad av forfjamselse jeg leste debattinnlegget i herværende avis fredag 29. april under overskriften «Virusalarm», forfattet av Eivind Slettemeås, nyvalgt styreleder i Unge Kunstneres Samfunn (UKS).Innlegget er en reaksjon på uttalelser i forbindelse med et portrettintervju med undertegnede i Klassekampen 23. april der jeg i noen setninger uttrykker oppgivelse over dreiningen i min egen organisasjon mot noe jeg vil betegne som elitistisk samrøre (eksemplifisert med julebord med OCA og middag med Matthew Barney ført opp under møtevirksomhet i UKS' årsrapport) på bekostning av det politiske arbeidet jeg forventer av en så viktig interesseorganisasjon.