Det er noe sympatisk med alle partier, ikke minst når de viser fram sine beste sider på de årlige landsmøtene. Her møtes erfarne tillitsmenn fra hele landet, med dype røtter i de miljøene de kommer fra. Derfor er partienes landsmøter som oftest et stykke sjarmerende norsk virkelighet og historie. Og selv en Klassekampen-medarbeider må innrømme at det finnes noe bra og fornuftig i de fleste partier. Men denne helgen har jeg opplevd unntaket: Høyre. Det er rett og slett umulig å mobilisere noen form for begeistring for Høyre slik det framstår i dag, oljeglatt, markedsliberalistisk, dogmatisk og ikke så lite populistisk.