Dagen etter Norge fikk et av de mest markedsliberale bokmarkeder i Europa – hyller Klassekampen den nye bransjeordningen som under ledertittelen «Gledens dag». Og litt lenger ute i avisen finner vi overskriften «Boksiger for Valgerd». Kampen for å redde de grunnleggende bokstrukturene i landet er gjort til en «kamp» mellom to kunnskapløse og populistiske politikere. Hadde det nå vært slik som Bjørgulv Braanen skriver i sin lederartikkel at «den norske fastprisen på bøker er reddet», så kunne vi kanskje stemt i gledeskoret vi også, men saken er jo at nærmere 60 prosent av bokproduksjonen er styrtet ut i et friprisregime. Og når resten av bøkene er gitt en fastpris i fire måneder – så kan man vel ikke si at fastprisen er reddet. Når det gjelder seier eller tap, så er det for oss i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening knekkende likegyldig om poengene går til Svarstad Haugland eller Meyer. Vi er mer opptatt av resultatet. Men om vi skal gjøre opp om den saken, er Haugland som kulturministeren den klare taperen. Og da er målestokken følgende: Hvilken bransjeordning overtok hun som kulturminister og hvilken overlater hun til en ny regjering til høsten. Jo, en bransje som er omgjort til en bestselgerindustri fordi vi forlater fastprisprinsippet. I gårsdagens aviser var det påfallende mange som sa seg tilfreds med framlegget til ny ordning av bokmarkedet. Meyer og Konkurransetilsynet har nok lurt dem hele gjengen, med enkle og svært klassiske grep: Konkurransetilsynet foreslår et gigantisk steg over til markedsliberalismen. Resultatet er et noe mindre gigantisk steg i samme retning. Meyer er fornøyd og Svarstad Haugland aner nok at det ikke er helt bra, og har derfor klart å få fram en innkjøpsordning nå, som ville kommet i alle fall. At forleggere og bokhandlere sier seg fornøyd/måtelig fornøyd, er et vitnesbyrd om de i lengre tid har giret seg inn på jakten etter de kortsynte gevinster. Bransjens opprinnelige samfunnskontrakt er for lengst tapt av syne. Poenget er ganske enkelt dette: Hadde de lagt dagens ordning ved siden av den bransjeavtale som har vært gjeldende fram til nå, ville de forkastet den. Men i mellomtiden ble de, etter å ha rotet det til for seg selv, satt under direktiv fra Meyer som ba dem komme med en svært markedsorientert avtale. I forhold til den Bokavtale de så lydig la på bordet seint i fjor høst, kan dette se noenlunde ut, men som sagt; utgangspunktet var et helt annet. Til slutt et hjertesukk til Klassekampen. At vi ikke kan se forskjell på denne avis' oppslag og Dagens Næringslivs oppslag om saken, er nok et sørgelig tegn på sviktende dømmekraft, kort hukommelse og at drømmen om kortsiktige økonomiske gevinster skapt av tabloide personkonflikter også spiller inn i en avis som vi hadde håpet skulle representere et alternativ. Trond Andreassen er generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening