Rusavhengighet krever individuell, medisinsk behandling. Narkomani har imidlertid utviklet seg til et sosiologisk fenomen som våre politikere fortrinnsvis overlater til samfunnets juridiske kompetanse, sosialtjenestens vilkårlighet og en omstridt medisinsk modell. Enkle, ensidige tiltak har liten terapeutisk gevinst for individuelle behov. Et vidtfavnende og brukervennlig tilbud vil tvinge seg frem. Narkomani og behandling av narkomane er et kontroversielt tema som engasjerer både myndigheter og interessert allmennhet. Den offentlige debatt er tilsvarende heftig. Et konsekvent og målrettet initiativ er imidlertid vanskelig å spore i meningsytringene. Det skorter dessuten på evne og vilje til å vurdere hvorvidt gitte forutsetninger endres mens ordskiftet pågår. Tiltak må etterprøves, opprettholdes eller forandres, eventuelt forkastes dersom grunnleggende argumenter taper gyldighet under tidsfaktorens krav til handling, som for eksempel når et problem vokser over alle grenser og vesentlig raskere enn antatt.