Lykkepilla og boller, del 2
I Magasinet, lørdagsbilaget i Dagbladet, stod det en tekst skrevet av den erfarne kokken og skribenten Andreas Viestad. Han og kameraten hadde bakt boller og ville gjerne dele erfaringen med leserne. De hadde funnet fram en oppskrift og ingredienser for å bake rosinboller med kardemomme. Mens jeg leste, kjente jeg det knøt seg i magen. Ikke fordi jeg ikke liker boller, men heller fordi at jeg ikke selv har bakt boller på mange år, fordi jeg sikkert ikke kommer til å gjøre det selv om jeg vil, og fordi jeg ikke kom på en så perfekt idé. Jeg har ikke tid til å bake boller. Hadde jeg gjort det om jeg virkelig ville? Vanskelig å si – hva en virkelig vil altså. Men på kafé alene, med litt franskbrent i koppen, var jeg sikker på at å bake boller hadde gjort meg glad. Hvorfor så jeg ikke det i min lette verden? Jeg med så små ivrige i tunge sko. Med mot, iver, nysgjerrighet og fortvilelse for framtiden som venter, og nå, en knute i magen. Ikke fordi jeg skal snuse på verden, men fordi midt i alt har jeg helt glemt å bake boller. I alt strev som er en del av min dag: selvrealisering, skole, utland, språk, ideer, prosjekter og en fulltidsjobb på kafé, glemte jeg å invitere min bestevenn så vi kunne bake boller. En påminnelse om forglemmelsen. Nordmenn i dag er så opplyst. Vi vet om mulighetene våre. Sjansene for å lykkes. Sjansene for å mislykkes. Tilbudene øker. Kreativiteten øker. I avisene annonseres det for kulturarrangementer man kan underholdes av. Filmfestivaler, anmeldelser, bøker som vil leser, magasiner om boller og mote, Dagsrevyen informerer om kriger. Hvorfor er jeg som 21-åring ekspert på hvordan livet som 30, 40, eller 50 år bør eller skal være? Hvorfor vet jeg mer om vellykkede folk sin rompe enn min egen? Hvorfor måler jeg som 21-åring lykken i livet mitt etter:– utdannelse– penger– kunnskap– språkferdigheter– penger– forhold– trening og kostholdHvordan kan ungdommer som er ved starten unngå å være frustrerte? Når det koster 1,5 millioner kroner for en ettroms leilighet? Når slanke, vakre jenter på vår egen alder er rike skuespillere? Når Andreas Viestad baker boller og Dr. Lindeberg sier at vi ikke skal spise karbohydrater. Når jeg vasker 8 timer om dagen på en kafé og ser opp til barristen som i det minste får lage kaffe. Mens jeg vet jeg har all verdens muligheter og framtid hadde jeg bare hatt en original idé eller utseendet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn