I mandagens avis er Siv Jensen igjen ute og slår bastant fast at «enhver form for kvotering er fordummende». Likestillingsombud Kristin Mile følger opp med sitt vanlige hjertesukk om at det med dagens valgliste er «tvilsomt om vi kommer til å oppnå 40 prosent kvinneandel ved dette valget heller». Nei, verden er ikke grei. Burde ikke vi kvinner snart gå kvinnesterke ut mot kjøret til Siv Jensen (også Celina Midelfart og andre). Ser de ikke, som enslige med hovedansvar for seg selv og sitt «eget prosjekt», at situasjonen ikke er den samme for enslige kvinner som for kvinner med ansvar for familie og barn? Rollen som Anniken von der Lippe gestaltet i «Ved kongens bord», var meget illustrerende for dette. Her er vi ved sakens kjerne. Siv Jensen spiller ut sin vanlige tirade, og jeg spør meg selv: Er vi alle naive, eller ønsker vi ikke å ta skikkelig inn over oss at reell likestilling krever like rettigheter og likt ansvar. Reell likestilling er ikke mulig før arbeidslivets nåværende mannlige ledere (og noen få kvinner, dessverre) blir fullstendig inneforstått med at behovet er barnepermisjon for både menn og kvinner uten risiko for å miste (få radert ut) sin stilling pga omorganisering. Ikke før likelønnsprinsippet er gjennomført, også for unge kvinner som yter til samfunnets beste ved å føde barn. Har Siv Jensen som politiker tenkt på at de selvsamme politikerne ikke greier (les: tør) å gjennomføre sekstimers arbeidsdag for familier med små barn – både kvinner og menn! For å sitere Gro Harlem Brundtland, så «henger alt sammen med alt», og vi får ikke kvinner i toppstillinger/styrerlederverv før disse tingene er omsatt i praksis. Jeg er ikke imponert over våre politikere (heller ikke de kvinnelige) som ikke klarer/tør å stå fast på at kvinnekonvensjonen selvsagt må innarbeides i norsk lov gjennom menneskerettsloven og ikke gjennom likestillingsloven, som Magnhild Folkvord også peker på i mandagens leder. Våre nåværende politikere er, slik jeg ser det, unnfalne når det gjelder å utvikle politiske strategier som reelt sett støtter kvinnene. Dette er tragisk og må endres, men la oss i hvert fall i første omgang slippe kvinnelige besserwissere som står fram med sine lettvinte utspill. I realiteten forteller Siv Jensen og hennes likesinnede oss kvinner på denne måten at vi generelt mangler evnen til å se hvilke fantastiske muligheter vi har i dag, men som vi dessverre ikke forstår å benytte oss av.