Økt forståelse av urfolksspørsmål er nødvendig i den norske skolen. Elevenes kunnskap er svak og bildet er forenklet og forvridd: Fargerike indianere og koftekledde reindriftssamer dominerer forestillingen. Hvor mange norske skoleelever vet at det finnes tre offisielle språk i Norge, at det samiske flagget er et offisielt norsk flagg, at kun et fåtall av samene i Norge driver med reindrift og at Oslo er byen hvor det bor flest samer? Vi lærer kun å se det arketypiske, og avstanden til stereotypiene blir kort. Konsekvensen av dette er et bilde av annerledeshet: Urfolk representerer det motsatte av det moderne, og den samiske kulturen det motsatte av det norske samfunnet. Som vi alle vet, er dette av stor betydning da det vi lærer på skolen jo danner grunnlaget for vårt verdensbilde. Verdensbildet vil i sin tur prege både opinion, politikk og offentlig debatt. Når samespørsmål er underprioritert i utdanningssystemet vil det neppe bli prioritert i samfunnslivet. En utdanning med hull skaper ikke bare feilinformerte samfunnsborgere. Den bygger også barrierer for dem den feilinformerer om. I stedet for å bygge broer mellom folk og kulturer kan en mangelfull utdanning bidra til å opprettholde kunstige barrierer. Når det signaliseres at noe ikke er viktig vil det heller ikke bli oppfattet som viktig. Slik kan et utdanningssystem bidra til å usynliggjøre urfolk. I internasjonale urfolksfora som Permanent Forum for Urfolk, et av FNs rådgivende organer, anses nettopp mangel på synlighet som et grunnleggende problem. Lite informasjon, statistikk, studier og forskningsrapporter gjør det vanskelig å utforme slagkraftig politikk, som igjen begrenser innflytelse. Et overgrep trenger ikke å være fysisk. Mahatma Gandhi benyttet begrepet «kunnskapsbasert vold» for å beskrive den skaden det britiske utdanningssystemet påførte Indias befolkning under kolonitida. Både britene og Gandhi visste godt hvor viktig et effektivt utdanningssystem var for politiske mål som disiplinering og nasjonsbygging. Permanent Forum for Urfolk snakker om «databasert vold», det vil si mangelen på statistiske data, og den påfølgende usynligheten som en av de største truslene de står overfor. Norge bruker ikke lenger skolesystemet som et bevisst middel for undertrykking av urfolk. Mangel på synlige overgrep betyr imidlertid ikke at Norge er verdensmester i urfolkspolitikk. Abstrakt, institusjonell diskriminering og kunnskapsbasert vold er vanskeligere å synliggjøre, men det betyr ikke at dette ikke finnes. En mangelfull lærerutdanning signaliserer at urfolksspørsmål fortsatt ikke er en prioritet for nasjonen. Spørsmål om urfolk og utdanning er ikke er særnorsk tilfelle. Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) sine partnere i Bolivia og Nicaragua møter på de samme utfordringene vi har presentert her. Vi ser det som et paradoks at mens urfolksspørsmål i norsk og internasjonalt bistandsarbeid de siste årene har blitt høyt prioritert, tillegges ikke de samme spørsmålene samme vekt her hjemme. Det er et tankekors at utdanningsministeren og utviklingsministeren følger ulik politikk i urfolksspørsmål. Kanskje er det lettere å snakke høyt om det som er langt borte – men det betyr ikke at den samme problematikken ikke eksisterer her hjemme.