Sterke følelser preget de sørgende som trengte seg sammen på Petersplassen under begravelsesseremonien for Johannes Paul II i går. For oss som er ateister, eller tilhører andre trossamfunn, er det mulig å se litt mer nøkternt på hans gjerning som øverste leder for den romersk-katolske kirken. Likevel vil vi huske ham for den avgjørende rollen han spilte i fredsarbeidet, ikke minst gjennom det sterke engasjement mot USAs illegitime angrepskrig mot Irak. Johannes Paul IIs regjeringstid sto i den religiøse konservatismens tegn. Ifølge den brasilianske frigjøringsteologen Leonardo Boff – som i 1985 ble pålagt ett års taushet som straff for det pavekirken så som en sammenblanding av kristen tro og marxisme – representerte han en motreformasjon mot den moderniseringsprosessen som startet i den katolske kirken på 1960-tallet. Den romersk-katolske kirkens store historiske utfordringer var framveksten av nye kirkelige retninger etter den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet og samfunnsendringene i kjølvannet av opplysningstida på 1700-tallet. I forhold til de nye evangeliske kirkene forsøkte man å føre de frafalne tilbake til pavekirken, mens man i forholdet til det moderne samfunnet valgte å fordømme dets sekulariserings- og frigjøringsprosjekt. Ifølge Boff slo begge disse strategiene feil, og kirken endte opp som en bastion for religiøs konservatisme og autoritære politiske ideologier. På 1960-tallet startet moderniseringen av den romersk-katolske kirken, med aktivt økumenisk arbeid og forsoning i forhold til det moderne samfunnet. Samtidig var frigjøringsteologene i Latin-Amerika på offensiven. Deres budskap var at troen på Gud i en verden av elendighet bare gir mening i den grad man er i stand til å forandre den. For frigjøringsteologien var innsettelsen av Johannes Paul II et gedigent tilbakeslag. For den avdøde paven og hans viktigste rådgiver, kardinal Joseph Ratzinger, var en slik frigjøring kun menneskelig og derfor mangelfull. Når den hvite røyken siver ut fra det sixtinske kapell får vi et signal om Pavekirken vil ta opp igjen tråden 1960-tallets kirkereformatorer.